Hvis du har besøkt Kina – eller bare vært på kinesiske restauranter – vet du at dragen ikke bare er en døgnflue: Den er overalt. Men hvordan har den fått all denne oppmerksomheten? Det ligger tilsynelatende langt mer i den kinesiske dragen enn man først skulle tro.

Begynnelsen

Alle vet at det ikke fins drager i virkeligheten. Og likevel er det ingen tvil om hvordan en drage ser ut. Det gjelder i Kina også, hvor drager har vært avbildet fra tidenes morgen. Tenk om man kunne gå tilbake i tid, tre ut av tåken og få se en av dem på nært hold? Det kan man faktisk – i hvert fall nesten.

Det kinesiske ordet for «drage» fins i de aller første kinesiske skriftene fra ca. 3500 år tilbake.

Da kineserne begynte å skrive seg inn i historien med oppfinnelsen av skriftlige nedtegnelser, var det meste av skriftmaterialet av seremoniell karakter. Kongens geistlige spurte orakelet om jakten ville bli god, om en fiendtlig stat hadde lagt en forbannelse over hoffet eller om det ville bli regn, for å nevne noen eksempler. Orakelets ord ble risset på dyreknokler, skilpaddeskall eller bronsefat, avhengig av tidsperioden. Takket være disse gamle fragmentene vet vi at dragen faktisk eksisterte på en eller annen måte, og hvordan den så ut.

Er det virkelig så viktig

Og hvorfor trenger jeg å vite det? Kanskje fordi 1,3 milliarder kinesere hevder at de «nedstammer fra dragen». Med omkring 5000 års historie er Kina en av de eldste nålevende sivilisasjoner i verden. Derfor er dragen et symbol, ikke bare på Kinas arv, men også på landets spektakulære suksess i moderne tid. Med glimt i øyet kan man derfor si: Kjenner du dragen, kjenner du Kina. I hvert fall litt.

Spiss ørene

Men la oss starte med begynnelsen.
Først litt om kinesiske skrifttegn. I likhet med tidlige skrifter andre steder i verden, startet den kinesiske skriften som bilder eller stiliserte former. Folk tegnet det de gjerne ville fortelle om. En hest, en ku, månen, solen – ting man kunne føle eller se. Etterhvert som samfunnet ble mer komplekst, ble det nødvendig å ta det magiske spranget fra fysiske gjenstander til abstrakte konsepter. Over tid dannet det seg en formell uttale av det avbildede, og på den måten ble de primitive bildene omdannet til skrift. Og det er det springende punkt: Lyd og ord henger uløselig sammen. Husk det når du ser dragen.

Får vi presentere ...

La oss kikke på den

Her er den igjen

Og igjen

Og her, i en rekke former

De tidligste utgavene av tegnet er risset inn i dyreknokler og har noe tydelig billedlig over seg, mens senere avbildninger på bronsefat er mer stilistiske. I sin nåværende form er dragen nesten ugjenkjennelig i forhold til sine fjerne forfedre: 龍 på kinesisk (tradisjonelt), 龙 på kinesisk (forenklet) og 竜 på japansk. Uansett hvilken utgave som lyser mot deg på tvers av tid og rom, er det ett spørsmål som dukker opp: Hva i all verden skal det forestille? For å svare på det, må vi se både på formen og lyden dette flyktige vesenet representerer.

Å ikke skue dragen på skjellene

Eksperter i tidlig kinesisk skrift forteller oss at vesenet opprinnelig var piktografisk, at det altså er tegnet etter et faktisk vesen. Venstre side sies å representere hodet, og høyre side kroppen.

På noen utforminger er det ben på kroppen. Spissen på «hodet» forklares enten som horn eller som et ornamentalt hodeplagg, som også fins på to av de fire andre hellige dyrene (fugl Føniks og tigeren). Noen forskere har foreslått at det kan være en form for firfisle eller krokodille. Men hvis vi skal være helt ærlige: Hva er det som er så fantastisk med reptiler at man vil gi dem den statusen dragen har fått gjennom tusener av år? Det må ligge noe annet bak.

Og ordet var hos … naturen

Når formen har nådd sin grense, overtar lyden. På moderne kinesisk heter dragen lóng. Vi vet ikke sikkert hvordan uttalen lød for tusener av år siden, men forskere har rekonstruert et sannsynlig scenario basert på gamle rimbøker. En av teoriene går ut på av det kan ha lydt omtrent som ljwong, men det er ikke mulig å få bekreftet dette sikkert.

Ofte kan forskere parre ord som er i familie med hverandre, altså ord som har grunnleggende lik betydning. I dragens tilfelle er det ingen klare familieforhold. Det tyder på at vi har å gjøre med et helt særskilt ord. En forsker hevder at ordet kan være forbundet med det tibetanske ordet brug, som betyr «torden» eller «drage».

Et sted bak regnbuen

Hvis vi blir ved det kinesiske språket, kan det også være forbundet med lóng (tidligere ljung) 隆, som ifølge en annen kilde betyr «tordnende». Et annet potensielt familiemedlem kan være hóng (tidligere gong) 虹, som betyr regnbue.

Interessant nok viser den tidligste grafiske formen for 虹 en bøyd drage med ett hode i hver ende, den såkalte regnbuedragen.

På en måte kan det gi mening, ettersom den kinesiske dragen er kjent som et svært flyktig vesen og i folkelig mytologi ofte er forbundet med vann-elementer som ledende enhet og værfenomener som regn, skyer og torden. En forsker har faktisk lekt med tanken at det er elementærkreftene regn og torden som gir den «ekte» betydningen av det kinesiske ordet for drage, nemlig «lyn».

Storm på vei

Ideen om at dragen kan forbindes med værfenomener støttes av beskrivelsen av dragen i en autoritativ ordbok fra det andre århundre. Der står det:

«Dragen er den ypperste blant de skjellede reptiler og kan gjemme seg i mørket eller dukke opp i dagslys. Den kan bli mindre eller større, kortere eller lengre. Den stiger mot himmelen om våren og dykker ned i vannets dyp om høsten.»

Det førte til at forskerne lurte på om dragen i virkeligheten var selve forbindelsen mellom luft og vann, altså legemliggjørelsen av de hydroelektriske kreftene torden, stormer og lyn. Det kan vi la stå i første omgang. Med litt velvilje passer denne forklaringen til alle aspekter ved dragen:

• Formen: Lyn som fenomen gitt form basert på en vridende bevegelse i et symbolsk slangeliknende vesen, med en hellig status angitt av et rituelt hodeplagg.
• Lyden: En uttale som etterlikner naturen og minner om et lynnedslag.
• Betydningen: En primær naturkraft – hydroelektrisk kraft

Alt dette symbolisert i én enkelt enhet. Ganske genialt.

Er koden knekket?

Var det virkelig så enkelt å knekke dragekoden? Sikkert ikke. Dragen er en kompleks størrelse som nok rommer en hel del mer enn vi har kommet inn på her. For det første er ikke dragen bare et kinesisk fenomen – nesten hele verden er full av sagn og legender om drager. Det gamle Mesopotamia har sin Marduk, Mesoamerika sin Quetzalcoatl, den norrøne mytologien hadde Midgardsormen. Og det er bare toppen av isfjellet. Man la oss endelig la den kinesiske dragen forbli i rampelyset – den har bevist at den kan stå alene.