Hvis du jobber med markedsføring, følger med på nyhetene, eller helt enkelt har tatt del av noen hjertesukk de siste årene, har du helt sikkert fått høre at "vi ikke lenger har den samme evnen til å holde fokus". En mengde artikler fra 2015 (her, her og her) ville faktisk få deg til å tro at den gjennomsnittlige tiden vi klarer å beholde fokus har minsket fra 12 sekunder til så lite 8 sekunder – mindre enn hos en gullfisk!

Det er både sjokkerende og overbevisende fakta. Mange kan kjenne seg igjen i dette. Vi tar oss selv i å klikke og sveipe oss gjennom den nærmest uendelige strømmen av underholdningsalternativer. Umettelige og utålmodige sjekker vi til stadighet Facebook samtidig som vi ser på TV, tvitrer noe morsomt mens vi snakker med kompisene og spiller Angry Birds når vi sitter på do.

Siden de teknologiske fremskrittene serverer oss lett tilgjengelig informasjon og underholdning, blir vel resultatet at evnen til å fokusere forstyrres?

Ingen fare, vi er mye bedre enn gullfiskene til å holde fokus.

Sannheten er at ingen studier viser at vi er blitt dårligere til å holde fokus. Hvis du følger lenkene tilbake til statistikkene som artiklene henviser til, er det ikke utført noen endelige tester som støtter disse sifrene. Selv om det er en fengende overskrift, stemmer det ikke at vi holder fokus kortere enn gullfisk. Det er en myte!

Forskerne er faktisk enige om at hele forestillingen om at vi har en "generell fokuseringsevne" ikke stemmer. Evnen til å konsentrere seg og holde fokus er rett og slett avhengig av oppgave og innhold.

Selv om vi er overlegne gullfiskene når det gjelder å holde fokus, stemmer det at vi forholder oss annerledes til innhold på nettet enn til andre medier. Internett er et "len deg frem og delta"-medium. TV er derimot et "len deg tilbake og la det skylle over deg"-medium.

Vi er enormt bortskjemte med valgmuligheter på nettet. De to siste årene har vi generert nesten ti ganger så mye data som menneskeheten sammenlagt har skapt i løpet av den resterende historien.

Resultatet av innholdseksplosjonen er at vi i større grad leter for å finne rett informasjon. Vi hopper fra en artikkel til den neste, skroller og skumleser helt til noe fanger blikket og innfrir forventningene våre.

Derfor er ikke gjennomsnittstiden den beste indikatoren for å forstå hvor lang tid brukere oppholder seg på siden. Hvis du noen gang har sett på innholdsstatistikken kan det være ganske deprimerende å se at den gjennomsnittlige besøkeren kun bruker 20 sekunder på å lese den velformulerte teksten din før hun eller han hopper videre.

Men denne statistikken er misvisende. Realiteten er at en stor andel av besøkerne bare oppholder seg på siden i to sekunder før de klikker seg bort, og dette drar ned snittet mye. Disse tilfeldige leserne representerer sannsynligvis heller ikke publikumet du er ute etter å nå. I stedet bør du prøve å engasjere de leserne som tar seg tid til å lese overskriftene.

Men hvordan gjør du det? Hva er hemmeligheten som lokker leserne?

I grunnen er vi overfladiske: utseendet er viktigere enn innholdet i en artikkel. Bilder veier tyngre enn tekst når man konkurrerer om publikums oppmerksomhet.

Vi er helt enkelt mer styrt av det visuelle. Det er en del av den evolusjonære bagasjen vår å fokusere på bilder. Tekst har bare eksistert i omtrent 3700 år, men vi har funnet hulemalerier som kan dateres tilbake 37 000 år!

Vi har kommunisert via bilder i så mange tusen år at det er blitt en naturlig del av oss. Å lese, derimot, er ikke den beste måten å ta til seg ny informasjon på.

Forskning viser at vi bare husker 10 % av det vi hører og 20 % av det vi leser, men omtrent 80 % av det vi ser og gjør. Og andre studier viser at vi lagrer opptil seks ganger så mye informasjon dersom denne presenteres både verbalt og med visuelle hjelpemidler enn hvis den bare gis muntlig.

Du bør med andre ord bruke visuelle medier for å fange publikums oppmerksomhet.

Stanford Persuasive Technology Labspurte 2440 personer om hvordan de bedømte kredibiliteten til nettsider de fikk se på. 46,1 % sa at designen på nettstedet var hovedkriteriet for hvordan de bedømte kredibiliteten til materialet som ble presentert.

Du må tilpasse layouten slik at du raskt gir et positivt inntrykk. Du bør integrere bilder og informasjon på en tydelig og engasjerende måte – det er dette som er nøkkelen til infografikk.

Infografikk viser et konsentrat av innholdet. Den formidler poenget raskt og med stil (hvis den er utformet riktig!) Metoden baserer seg på en enkel og velkjent form for storytelling. Tekst og illustrasjoner kompletterer hverandre effektivt for å forklare de viktigste poengene. Infografikk bygger opp en visuell dynamikk som vekker nysgjerrigheten hos leseren.

På samme måte har video vist seg å være effektivt når det gjelder å utnytte det naturlige forholdet vi har til visuelle medier. Internettbrukere bruker 100 % mer tid på et nettsted som har en video – og er 85 % mer positive til å kjøpe et produkt hvis de har sett det i en video. Video er hetere enn noensinne, 300 timer levende bilder lastes opp på YouTube hvert minutt og 5 milliarder videoer vises hver dag på plattformen.

Når tilgangen på informasjon er enorm, er det viktig å tilby innhold som er lett å fordøye. Å skape korte videoklipp kan være en av de beste måtene å bli mer synlig online. Videoproduksjon kan virke avskrekkende, men det kan samtidig være enklere enn du tror. Produksjonskostnadene er blitt mye lavere, og det finnes hundrevis av nettbaserte verktøy og programmer som kan hjelpe deg med å produsere videoer med profesjonell kvalitet.

Tidløse tips

Men det er ikke alt innhold som egner seg for infografikk eller videoer. Iblant fungerer ikke disse formatene, særlig hvis du regelmessig produserer nettinnhold. Her får du noen tips som gjelder for all skriftlig presentasjon. Selv om rådene kan virke selvfølgelige, synder mange stadig mot dem.

Tenk på at de fleste besøkere på siden tilfeldig snubler over artikkelen og bare skumleser teksten. Derfor er det viktig med en god formattering av teksten. Pass på at setningene ikke er for lange. Og unngå omfattende avsnitt. Det holder med noen få setninger.

Iblant kan du legge inn avsnitt med bare én setning.

Det viktigste er at det skal være lett å lese. Store tekstblokker skremmer bort leserne. Målet ditt bør være å gjøre det så enkelt som mulig for leseren å få tak i informasjonen hun eller han ønsker.

Et viktig sluttpoeng?

Ikke bruk tid på å formulere en fiffig slutt på teksten. Den viktigste informasjonen bør presenteres før det siste avsnittet. Det viser seg at de fleste som leser artikler på nettet ikke engang leser de siste setningene, så det gjør ingenting om artikkelen plutselig ...