Hva skjer i sosiale medier-verdenen?

Bruk av Facebook gikk generelt ned.

Det har vært et tøft år for Facebook. Selskapet opplevde en krise som ble behørig dekket i media, noe som resulterte i økt mistillit. Brukerne stoler ikke lenger på at Facebook kan håndtere personvern eller filtrere bort “fake news” fra feeden deres. Plattformen er blitt et sted der personer sprer hat og rykter, og der enkelte anser at det er viktigere å formidle sine egne meninger enn å vise respekt for andre mennesker. Denne tendensen påvirker også verdenspolitikken, noe som sannsynligvis er langt fra hva Mark Zuckerberg og co. så for seg da de ønsket at mennesker i hele verden skulle komme i kontakt med hverandre.

Denne mistroen til Facebook manifesterte seg da Facebook-grunnleggeren Mark Zuckerberg ble innkalt til offisiell høring i den amerikanske kongressen, en hendelse som tydelig markerte behovet for og kravet om mer åpenhet når det gjelder personvern og selskapers agenda.

Denne mistilliten har også ført til generelt lavere interesse for Facebook.

I USA har andelen brukere over 12 år minsket fra 67 % til 62 % på bare ett år, og dette setter brukerveksten tilbake med to år. Facebook i Danmark minsket til sammenligning bare 2 %. Et argument er at Facebook er en plattform som er en del av et større økosystem med Instagram og Messenger, og at det er måten vi bruker plattformene på som har endret seg. Instagram fortsetter å vokse kraftig og Messenger er blitt en integrert del av menneskers kommunikasjon. Hvis du ser på hele økosystemet, kan det være at brukerne bare har flyttet seg fra en plattform til en annen.

Facebook har alltid vært en alt-i-ett-løsning, men kanskje er den dalende interessen for plattformen basert på for mange valgmuligheter og for mye informasjon. Atferden i sosiale medier er blitt mer fokusert og brukerne ønsker en skreddersydd opplevelse.

Hvis denne utviklingen fortsetter, er det også sannsynlig at Facebook, som kan oppleves som "for stor, for støyende og med for mye av alt", fortsetter å dale når det gjelder daglig bruk de kommende årene. Når brukerne blir færre, tvinges Facebook til å revurdere formålet med tjenesten, ta flere steg mot å bli mer personlig ved å plassere venner og familie mer sentralt, skape regler og åpenhet, og filtrere bort støyen – eller helt enkelt slå seg til ro med den nye situasjonen.

Storytelling som konsept har i lang tid vært en avgjørende faktor i digital markedsføring og sosiale mediekampanjer. Dagens sosiale medieplattformer er perfekte for å skape historier rundt produkter eller varemerker, for det handler alltid om å ha noe å fortelle. For visuell storytelling finnes det ingen tydeligere og bedre plattformer enn Instagram og Snapchat. 

Siden lanseringen av Snapchat i 2011, har det vært mulig for brukerne å sende multimediameldinger til hverandre over hele verden, og antallet registrerte brukere eksploderte i årene som fulgte. Snapchat klarte å skape et lite, autentisk, visuelt vindu inn i menneskers liv, og brukerne elsket det. Det er imidlertid ikke lett å beholde den sosiale medie-tronen, og de siste årene har Instagram jobbet hardt for å overta posisjonen etter Snapchat. Dessverre for Snapchat, har Instagram til en viss grad lykkes med denne planen. 

Etter at Instagram kopierte story-funksjonen i Snapchat – ja, Instagram har til og med innrømmet at de har implementert en direkte kopi i plattformen – har de passert Snapchat og befinner seg i en kontinuerlig kamp om brukernes tid og innhold.

Undersøkelser viser at Snapchat har omtrent 186 millioner daglige brukere og at Instagram har skutt i været og nå har mer enn 500 millioner daglige brukere og totalt 1 milliard registrerte brukere globalt. Instagram introduserer stadig nye funksjoner, som å legge musikk på storiene og interaktive elementer som alternativet "Direkte Q&A". Det er ingenting som tyder på at veksten kommer til å avta eller stoppe. 

Når vi tar en titt på de 20 mest fulgte Instagramkontoene, er bare tre av disse varemerker (Instagram, National Geographic og Nike) – resten er kjendiser. Selv om dette viser at det ikke er enkelt for varemerker å komme inn på topplisten, illustrerer det også en åpen dør. Å ta del i noen av erfaringene fra disse varemerkene kan skape nye muligheter.

Da de ble spurt sa 30 % av varemerkene at de hadde planer om å gjøre Stories til en del av markedsføringsstrategien i 2018 sammenlignet med 8 % i 2017.

Når vi snakker om multimedia og sosiale medie-plattformer, særlig Instagram, kommer vi ikke utenom influencer marketing. 
På grunnleggende nivå er influencer marketing som en hybrid av gamle og nye markedsføringverktøy, som tar ideen med støtte fra en kjendis/blogger og plasserer det i en moderne, innholdsdrevet markedsføringskampanje i sosiale medie-plattformer.

Denne markedsføringsmetoden er blitt ekstremt populær på grunn av det vi pekte på tidligere i denne artikkelen – at brukere følger kjendiser i større grad enn varemerker i sosiale medier. Så når vi ser Cristiano Ronaldo og Neymar legge ut bilder av hvor mye de elsker fotballsko fra Nike, kommer følgerne deres i større grad til å velge Nike fremfor Adidas neste gang de behøver nye fotballsko. Alle vil gjerne være som idolene sine.

Disse influencer-kampanjene er imidlertid ikke billige. Undersøkelser viser at markedsførere i Storbritannia er villige til å betale de beste influencerne mer enn 75 000 pounds bare for å nevne varemerket deres i sosiale mediekanaler. Og 39 % av markedsførerne sier at de har inkludert dette i den gjeldende markedsføringsstrategien. For å bruke det tidligere eksempelet, koster det Nike omkring 750 000 $ per sponsede innlegg med Cristiano Ronaldo. Influencer marketing handler om store penger.

Meldingsapplikasjoner, som gjør det mulig for brukere å sende meldinger direkte til personer i nettverket deres uten å behøve telefonnummer, beskriver tre av de fem mest populære sosiale plattformene med totalt 4 milliarder brukere globalt. Facebook Messenger alene har 1,3 milliarder månedlige brukere, noe som gjør appen til en viktig del av Facebooks økosystem.

Det totale antallet brukere i de fire mest populære meldingsappene har til og med gått forbi de fire største sosiale medie-plattformene. Meldingsapper fortsetter å vokse i en imponerende takt.

I 2018 var det mange varemerker som startet å bruke meldingstjenestene, og integrerte chatbots i kundeservicestrategien. Undersøkelser viser at 56 % av brukerne foretrekker å motta en melding fra et selskap fremfor å ringe dem, og mer enn 50 % sier at de foretrekker å kjøpe produkter fra selskaper som de enkelt kan komme i kontakt med. Disse sifrene illusterer tydelig et krav om enkel tilgang til varemerker via sosiale plattformer.

Disse fire bokstavene kan gi mange markedsførere grå hår og representerer et kontinuerlig hinder for selskapene. Personvernforordningen, The General Data Protection Regulation (GDPR), er en forordning som beskytter alle menneskers personvern. Denne nye loven innebærer at alle varemerker må revurdere hvordan de lagrer personopplysninger og hvordan de bruker kundedata for å skreddersy nye produkter og tjenester.

Selv om sosiale medier ikke er blitt hardt rammet, skaper endringene i samband med GDPR grunnleggende problemer for markedsføringskampanjer og målretting mot kunder.

Instagram har allerede åpnet døren til en ny shoppingopplevelse.

De har gjort det mulig for varemerker å annonsere og selge produkter via "shoppable posts", en funksjon som er tilgjengelig både for newsfeed-bilder og stories. Disse innleggene har en liten handleveske øverst i høyre hjørne, og ved å trykke på "kjøp nå"-knappen, sendes brukeren direkte til varemerkets nettbutikk.

I 2019 er det spådd at etterspørsel etter en direkte kjøpefunksjon kommer til å øke, noe som vil skape nye e-handelsplattformer og muligheter.

Noe som vært økende i flere år er live streaming. Ifølge undersøkelser har nesten en tredjedel av internettbrukerne (ca. 28 %) sett en live stream i 2018. Særlig varemerker som retter seg mot det asiatiske markedet bør vurdere å inkludere live streaming i markedsføringsstrategien, på grunn av den store interessen i regionen.

Ifølge Facebook Live, skaper live-videoer seks ganger mer engasjement og spredning enn forhåndsproduserte videoer. Dette forklarer hvorfor 61 % av markedsførerne planlegger å øke bruken av live video-innhold, og 69 % av markedsførerne undersøker mulighetene for dette. I 2017 økte bruken av live-videoer med 14 %, og tendensen viser ingen tegn til å avta.

Amazon utforsker nå bruken av utvidet virkelighet (Augmented reality, AR) for å hjelpe kunder med å prøve virtuelle plagg og bli kjent med produkter på en ny måte. Snapchats geofiltre og linsefunksjoner er blitt tilpasset mange location-spesifikke kampanjer, og Generation Z har høye krav til hva teknologien skal kunne utføre. AR og virtuell virkelighet er spådd å bli banebrytende i løpet av de nærmeste årene, og varemerkene bør stå klare til å teste nye muligheter og teknologier.

Det ble nødvendig å revurdere strategiene for sosiale medier da den organiske utbredelsen i disse kanalene begynte å avta. Selskapene måtte se seg om etter andre kilder til innhold og metoder for å omgå algoritmene i de sosiale mediene.

Brukergenerert innhold er blitt svaret, særlig på Instagram. Ofte inneholder brukergenerert innhold en influencer, som er klassifisert som en person med dragningskraft og popularitet på YouTube og andre sosiale medieplattformer. 45 % av brukerne eksponeres for brukergenerert innhold minst en gang per dag, og brukergenerert innhold som inneholder varemerker er bevist å skape sju ganger høyere engasjement og anses å være sju ganger mer pålitelig enn vanlige annonser. Brukergenerert innhold har definitivt blitt en ny og populær markedsføringsmetode.