Språk 
 vokser frem

Slik påvirker teknologien språkutviklingen

Språket vokser og tilpasser seg kontinuerlig, og det utvikler seg i takt med at vi finner nye og bedre ord som reflekterer samfunnet eller kulturen vår. Slik speiles særlig det komplekse samspillet mellom hverdagsliv og teknologi. Siden teknologien utvikles raskere enn noen gang, gjelder det samme for språket. I likhet med hvordan vi forholder oss til teknologi, streber vi etter å optimalisere språket slik at vi kan kommunisere komplekse ideer med minimal tvetydighet og så effektivt som mulig.

Mange eksperter anser at mengden teknisk vokabular og slang vi bruker i dagligtalen øker raskere enn noen gang tidligere. Omtrent halvparten av verdens befolkning har nå tilgang til Internett, og vi ser en massiv økning innen kommunikasjon. Ideer, ord og uttrykk genereres og sirkulerer i et økende tempo. Tidligere tok det år for spesialiserte uttrykk å finne veien fra opphavspersonen til å bli en del av det allmenne språket. Takket være at teknologien i stadig større grad påvirker økonomien og bruken av sosiale medier, får den tekniske sjargongen ekstremt raskt innpass i hverdagsspråket.

Uttrykk som «botnet», «net-neutrality» og «backward compatible» er alle teknisk terminlogi som ble innlemmet i ordboken Merriam-Webster for amerikansk engelsk i fjor. Hvis du ikke vet hva ordene betyr, kan du spørre en virtuell tjeneste som Siri, Google Assistant eller Alexa som kan forklare deg.

Center for Corporate Studies hjelper deg med businessterminologien. Kilde: YouTube

Tech-selskaper med fokus på innovasjon er drivkraftene bak mange av disse nye ordene. Uttrykkene har ofte opphav i tekniske kretser og beskriver nye teknikker eller prosesser, men de kan også fungere som en form for varemerkebygging for et selskap. Å ha et varemerke som ender opp med å brukes i dagligtale er alle markedsføreres høyeste ønske. Noen eksempler på dette er verbene «å google», «å skype» og «å photoshoppe». Litt mindre kjent er begrepene «to uberize» (å snu markedet fullstendig på hodet), eller, som brukt i videoen ovenfor, «det er som Uber for (legg til ønsket bransje)!»

Når ord får ny betydning

Ord kommer ikke inn i språket ferdig utviklet eller i sin endelige form. Følelsen av ordet utvikles over tid og endrer forståelsen og oppfatningen vår av et uttrykk. Et eksempel på dette er uttrykket «nerd». Tidligere var dette en nedsettende beskrivelse brukt for å henge ut den som var utenfor eller sosialt utilpass, men i dag er det blitt et hedersbegrep. Å være nerd i dag innebærer at du er en pålitelig ekspert, og dette representerer et paradigmeskifte i informasjonsalderen. Denne endringen har dels å gjøre med den økonomiske suksessen til Silicon Valley-pionerer som Steve Jobs og Bill Gates, grunnleggerne av selskaper som i dag genererer milliarder av dollar og som har samlet mer kunnskap om hverdagslivet vårt enn noensinne. Og hvis kunnskap er makt, er nerden blitt konge.

Hvem bestemmer hvilke ord som tas inn i ordboken – og kan de holde tritt?

Tidligere generasjoner har ansett ordbøkene for å være forvalterne og forsvarerne av et «korrekt» språk – men dette stemmer ikke lenger. De fleste store ordbøkene fokuserer nå på å gjengi språket slik det brukes i befolkningen og velger bevisst å se bort fra akademiske innvendinger.

I 2007 fjernet Oxford English Dictionary ord som beskrev naturbegreper som f.eks. acorn, dandelion, mistletoe, pasture og willow fra junior-versjonen som retter seg mot skolebarn. De ble byttet ut med ord som «blog», «broadband», «chatroom», «cut-and-paste» og «MP3 player», noe som førte til opprør i foreldregenerasjonen. Noen foreldre krevde at ordboken skulle gjeninnføre naturbegrepene, mens andre foreldre ikke syntes det spilte noen rolle. De argumenterte med at jo tynnere boken er, desto mer sannsynlig er det at barna bærer den med seg.

Ifølge Oxford Dictionaries inneholder den ferskeste, trykte standardversjonen rundt 220 000 ord. De ledende internasjonale ordbøkene er imidlertid ikke lenger begrenset av fysisk omfang. Nettversjonene deres er langt mer omfattende og utvikles kontinuerlig ved at de dokumenterer nye ord som dukker opp online i imponerende takt. Dagens redaktører saumfarer nettet på leting etter nye begreper, og de henvender seg jevnlig til offentligheten for å få tips og forslag.

Oxford English Dictionary – Slik innlemmes nye ord i ordboken. Kilde: YouTube

I fjor innlemmet Merriam Webster online-ordbok noen veldig kreative nyord. For eksemel «trumpadour» (en beskrivelse av frisyren til USAs president Donald Trump), «nomophobia» (frykten for å være uten mobiltelefon) «unfortunacy» (tilstanden når du rammes av en rekke uheldige hendelser) og det sammensatte ordet «conlang» (et forfalsket eller konstruert språk). Selv om noen av ordene kan virke litt vel ungdommelige for noen av de eldre, er det nettopp i slike kreative sammenhenger at det iblant oppstår praktiske, presise og varige uttrykk.

Når ordene tvinges frem

Det finnes også eksempler på konstruerte fremstøt for å fange opp den ungdommelige, språklige evolusjonen. I Tyskland, blant annet, arrangerer den velrenommerte ordboken Langenscheidt en årlig konkurranse for å finne årets mest populære ord blant tenåringer. Allmennheten inviteres til å sende inn forslag til ord, og så kårer en jury sammensatt av studenter, YouTube-stjerner, språkvitere, lærere og journalister en vinner. Et ord som nylig ble kåret var «fly-sein», som kan oversettes til, og har sin opprinnelse i det engelske uttrykket «being fly». Avgjørelsen kom som en overraskelse på mange siden det er et veldig utdatert begrep på engelsk. Og først og fremst var det mange unge mennesker som ble overrasket, siden de verken brukte eller kjente til uttrykket.

Ordbok
Tyskerne stemmer frem Årets ord

Ord oppstår når språket blir utslitt, kjedelig, følelsesløst og mister gløden. Det er da unge mennesker kommer med nye ord som bidrar til et nytt samfunnsperspektiv. Disse uttrykkene dukker ofte først opp i populærkulturen og er en videreføring av gateslang. Et eksempel på (ungdoms-)språk som utvikler seg organisk i Tyskland er bruken av tyrkiske, arabiske og kurdiske ord hos rapperen Haftbefehl. Tekstene hans blander ikke bare vokabularet fra disse tre språkene med tysk, men speiler også den kulturelle og økonomiske innflytelsen fra innvandrerområdene der han vokste opp. Han bryter nytt land ved å bruke disse ordene. Budskapet hans er: Jeg skammer meg ikke over bakgrunnen min, og hvis du vil vite hva jeg snakker om, må du søke det opp eller spørre noen som er som meg. Musikken hans er blitt hyllet i media, og nå er til og med ord som «abi» (arabisk for bror) blitt allmenngods i Tyskland.

Memes og nettsjargong utfordrer språket mer enn noensinne

En del av ordene ser ikke engang ut som ord. Hva er for eksempel fellesnevneren for TMI (too much information), FOMO (fear of missing out) og ICYMI (in case you missed it)? De er alle forkortelser som ofte forekommer i skrevet nettkommunikasjon – og alle sammen er relativt nye tilskudd til ordboken Merriam-Webster. Dette viser hvordan definisjonen av ord stadig blir bredere, hvor mye tid vi bruker online og hvordan den vanligste formen for kommunikasjon på Internett – skrift – reflekteres i det muntlige språket.

Andre typer ordbøker som er grunnlagt online utvikles også. For eksempel utvides emoji-tastaturet som brukes i meldinger for hver oppdatering. Symbolene har utviklet seg mye fra nettspråket med tastaturkonstruerte smileys. De kan uttrykke en følelse, vise et objekt eller en situasjon samtidig som de fungerer universelt og uavhengig av brukerens morsmål. Den økende kompleksiteten speiler også den offentlige debatten. Nylig ble emoji-paletten utvidet med nye symboler som forestiller kvinner i en rekke yrkesroller for å speile den pågående inkluderingen og mangfoldet i samfunnet.

Det er umulig å ikke kommunisere

Så hvis vi allerede nå kommuniserer med små piktogrammer online, hva kommer til å hende med språket i fremtiden? Enkelte forskere og eksperter tror at fremtidens teknologiske endringer til slutt kommer til å endre selve språkets natur.

Ken Perlin, for eksempel, en professor i datavitenskap ved New York University, tror at språk i fremtiden kommer til å handle mindre om muntlig uttrykk og mer om kommunikasjon som bruker en kombinasjon av bevegelser og lyder. Han sier at det vi ser som den ikke-altfor-fjerne teknologien i samband med «utvidet virkelighet» ikke vil oppfattes som «utvidet» av fremtidens mennesker – de kommer jo ikke til å kjenne til noe annet. Han sier at ved å fritas fra å lære seg en virkelighet der former og farger er begrenset av naturlovene kan disse barna revolusjonere kommunikasjonen vår, på en måte som mangler sidestykke de siste 5000 årene.

Nettkunnskap og fremtiden

Språket som brukes av unge mennesker og innen teknologi kan iblant være vanskelig å avkode, men det er også nøkkelen til å forstå utviklingen av språket rundt oss. Det vi har presentert her er bare noen av måtene språket endres på, og de områdene der det endres mest. I takt med at samfunnsstrukturene stadig blir mer avhengige av hverandre, kommer disse endringene til å akselerere.

Les flere lignende artikler

Abonner på denne bloggen og hold deg informert om trender og beste praksis når det gjelder flerspråklig innhold. Oppgi bare e-postadressen din nedenfor: